Indonesisk bryllup..….

Det utrolig hvor mye rart man kommer ut for når man er på tur… i dag ble vi av alle ting invitert i bryllup til ei som jobber på avdelingen der vi er.
Jaja, det var jo hyggelig og bli bedt, så vi bestemte oss for å dra.
.
Vi dro i bryllup i de klærne vi stod og gikk i… med andre ord - temmelig hverdagslige klær.
Vi hadde heller ingen gave, menmen…vi kunne skylde på kort varsel!
Vi ante jo ikke hva som ventet oss, ingen av oss hadde noen gang vært i et muslimsk bryllup?? Hehe
.
Det var helt uutholdelig varmt da vi gikk til bryllupet, som ble holdt i noe vi tror var et lite “grendehus“, svetten rant så vi følte oss ikke veldig delikate.
Da vi ankom folke mengden møtte vi mange “kjentfolk” fra sykehuset.
Det var veldig hyggelig, for alle er så blide og snille med oss!
Vi hilste på to jenter som tok oss i mot, der måtte vi skrive navnet og adressen vår.
-Lene fra Norway!
Så fikk VI en gave ?? Jeg stod der med gaven i hånda og skjønte ingen ting. Hva skal jeg med denne, er det noe jeg skal gi til brudeparet?
Men vi ble forklart at dette var en gave til oss.
Jaja, litt forskjellig fra hva vi er vant til, men hyggelig!! Takk takk.
Det virket heller ikke som om det var vanlig at det ble gitt noe gave til brudeparet. Men mulig de fikk penger?
Videre gikk vi inn og håndhilste på brudeparet og foreldrene deres.
Det var nok stas med hvite folk.

Vi gikk så videre inn i lokalet, der var det et stort matbord som vi forsynte oss av.
Vi satte oss på stoler som stod tilfeldig utover (uten bord) og spiste denne nydelige maten med beina våre som bord.

Med en gang vi hadde spist maten, ja da var bryllupet over for vår det… hehe Folk kom og gikk hele tiden, så jeg tror vi var der ca 15 minutter.
Takk for oss!