Malcom

Malcom

søndag 30. august 2009

Klær....

Mulig dette kan gi en indikasjon på at det er på høy tid at jeg igjen har en opprydding i klærne mine. Det er IKKE lenge siden sist, men fy filla så fort det blir et skikkelig kaos!!!



Dette er klærne som henger pent og pyntelig (?) på knaggene jeg har på veggen.....

Dette er klærne som skulle ha liggi pent over skittentøyskurven min (som forøvrig er blittoppbevarings sted for dvdene mine....)


Dette er kles skapet med tellekanter og god orden.... øh??



Proppfult klesskap.....



Tross gode lagringsmuligheter...dvs flere meter med skap plass, er alle skapene overfylte og vel så det. Vet ikke om jeg da skal skylde på for mye klær eller for liten garderobe plass?? Velger å skylde på det siste....




Føler til stadighet en frustrasjon over at jeg slettes ikke har noen ting å ha på meg... men når jeg tar et lite overblikk her skjønner jeg jo at dette er grunnløse frustrasjoner. Jeg bør så absolutt ha noe å ha på meg til en hver tid!




Uff containeren nedi gata blir nok en smule fullere etter at jeg er ferdig!!
Det vil si, hvis jeg noen gang kommer i gang og får begynt med opprydningen da.... Nemmen ikke bare, bare :)



Tross alt, så har man jo behov for en del klær når man bor i et land som norge, man må jo kunne kle seg etter de fire årstidene vi har.






Idiotiske "hobbyer"......

Da jeg begynte i min nåværende jobb, satt veldig mange på pauserommet og heklet eller strikket, både unge og gamle. Jaja… tenkte jeg, at de gidd!! Men det skal sies, at det tok ikke lang tid før også jeg ble bitt av basillen. Litt sjenert og flau, hadde jeg med meg bunningen på jobb og spurte om noen kunne lære meg og strikke. Og ja da, de var sååå ivrige på å lære bort denne hobbyen sin. Det tok ikke lang tid før jeg lærte dette, klart litt klunder var det i begynnelsen, men nå har jeg blitt en reser.
Siste "prosjektet" mitt... en gave til Oskar.











torsdag 20. august 2009

Et seriøst truseproblem……

Med min noe uvanlige fobi, nemmelig truser, mener og tror jeg at jeg har et seriøst problem når jeg skal ut og reise.
Helst ville jeg pakket med meg ei rein truse for hver dag… men å pakke rundt 70 truser tar faktisk ganske mye plass i en helt garantert allerede spreng full koffert.
Jeg orker nemmelig ikke tanken på å levere mine brukte truser på et vaskeri et eller anna sted i Asia, der de sikkert bare blir skyldt opp, hatt på masse ”god” lukt og levert tilbake, klare til bruk.
Det er to ting jeg syntes er skikkelig ekkelt med det, for det første at noen skal vaske MINE truser, og for det andre at jeg faktisk skal bruke disse trusene som jeg slettes ikke har troa på at er reine når jeg får de tilbake.
Jeg kommer garantert til å få helt dilla hvis jeg må gå med truser vasket på et lokalt vaskeri. De andre klærne er det slettes ikke så farlig med, de kan jeg godt levere til det lokale vaskeriet og bruke når jeg får de levert tilbake.
Men, jeg har et seriøst truse problem…..
Helst av alt ønsker jeg og ha nok truser til at jeg bare kan kaste de etter bruk… DILEMMA!!

mandag 10. august 2009

Nedtelling

Jeg har drøyd det lenge.. veldig, veldig lenge til å være meg faktisk!! Men nå har nedtellinga startet på ordentlig, dag for dag.
Kalenderen ligger siden av meg i senga, og det første jeg gjør når jeg slår opp øya er å krysse av for at jeg er en dag nærmere avreise. Tida går jo selvfølgelig ikke fort nok, for jeg skulle helst ha reist i går. Men lykkelig ser jeg faktisk at det er et lys i tunellen nå….
DET BEGYNNER VIRKELIG Å NÆRME SEG!! TJOHOO

Bekymringsløs.....

Med bakgrunn i at jeg nå skal være borte en periode burde jeg kanskje ha noen bekymringer… men nei, det har jeg da slettes ikke!
Dette er kanskje litt snålt?… Så jeg tenkte jeg skulle prøve å lage meg noen bekymringer siden jeg føler et visst behov for å ha det, da det kanskje ville vært mest naturlig?

1) Svineinfluensa`n som alle snakker om!

Jeg vet egentlig ikke om det er noe å bekymre seg for.. Jeg reiser uansett, svineinfluensa eller ikke. For å bli hjemme skal jeg være dau-klein, det vil da si å ligge i respirator!! Og det tror jeg neppe skjer!

2) Bagasjen.
Når jeg begynner å tenke på det, så er det faktisk en reel bekymring. For hvordan skal
jeg, som er så glad i å shoppe kun ha 20 kilo bagasje i kofferten min når jeg skal hjem? Og det etter å ha vært i shoppingens mekka!! Jeg ser at dette kan by på problemer….




3) Mine minimum 186 månedtlige samtaler med Liv Tone.
Vi bruker maaaange timer i løpet av en måned til å snakke sammen i telefon om viktige ting, og for all del mindre viktige ting. Siden Liv Tone har et upålitelig nett, kan vi ikke basere oss på holde kontakten via internett… ja da har jeg for så vidt en reel bekymring til!


4) Kattepasser
Ingen har meldt seg frivillig til å passe kattene mine. Men dette tenker jeg at ordner seg selv før jeg reiser. Vil helst slippe å spørre mamma og pappa om de kan passe dem. Men det ordner seg for snille jinter vettu! Så har du lyst får du lov.

5) Fedme
Malcom som skal bo hos bestemor og bestefar mens jeg er borte, der vil han få aaalt for mye mat og kanskje bli feit i løpet av oppholdet. Sannsyneligheten for dette er temmelig stor da han pendler mellom di og benytter seg av dådyr øynene sine som kan smelte en hver. ”Kan ikke jeg være så snill å få i alle fall litt da?? Du ser vel jeg er sulten.” Ja da smelter bestemor vettu, så drøss det ned litt ”smuler” til lillegutt!

6) Bilen min
Dette blir jo forsåvidt mere en ønsketenktning enn en bekymring, for jeg håper så inderlig at vinterhjulene er skrudd på bilen min til jeg kommer hjem.... Hint,hint

7) Bosted
Etter å hatt kontakt pr sms med reisefølge mitt merket jeg at hun var bekymret for at vi ikke har noe sted og bo.... Men jeg føler ikke noe på det, et sted å bo finnes alltids:)

.
Skulle det være så mye mer og bekymre seg for da??
Det måtte eventuellt bli å savne venner og dyra mine, men de er vel forhåpentligvis der når jeg kommer tilbake også!!


onsdag 5. august 2009

Noe ualminnelig ”slædding” av ei ridebane….

I kjent Lynvinge-Wangen stil var det igjen et prosjekt gående da jeg ankom bruket for å være med ut å ri.
Denne gangen skulle ridebanen sloddes….
Jeg stod der undrende, for hun hadde da virkelig sagt at vi skulle ri på tur??
Forsiktig spurte jeg om planene var endret, men neida vi skulle ut på tur, bare at ridebanen måtte sloddes først.
Jaha ja, det var jo en fornuftig tankegang som jeg ikke helt kunne forstå… men det er vel ikke alt man skal skjønne??
For å få ting til å gå i et litt høyere tempo enn kjent Lynvinge –Wangen stil tenkte jeg at jeg fikk bidra.
Da jeg fikk se ”slodden” tenkte jeg at dette er jo bare bortkastet tid… den gamle skrot tingen der får du aldri sloddet med.
Men siden hun var så sterk troa, fikk jeg bare være positiv og hjelpe til.
Jeg dro med meg denne tingen som var beregnet på sau ned til ridebanen, Lynvingen tok med seg ett dekk for å få tyngde. Så spente vi bilen foran slodden og startet ”sloddingen”.
Forsøk 1. Bil med slodden hengende bak.

Slodden
Og akkurat som jeg hadde trodd hjalp ikke dette skrotet noe.


Forsøk 2. Bil med slodden hengende bak, og Liv Tone oppå.

Mer vekt var tingen!! Liv Tone satte seg oppå dekket mens jeg kjørte, ja nå ble det jo faktisk bra. Skikkelig bra!!


Mulig det gikk litt fort i svingen, for bilen og slodden kjørte videre mens Liv Tone og dekket ble sittende igjen...
.
Mor Wangen holdt på å le seg i hjel av dette synte, og mente så absolutt det burde ha blitt filmet!

Hehe Underlig hva man kan få ut av noe gammelt skrot!
All kreditt til kreative Lynvinge-Wangen som ser bruksverdien i det andre ser på som søppel!!

tirsdag 4. august 2009

Kontaktannonse

Livsglad, eventyrlysten og tildels hyper mann søkes av utadvent, selvstendig og glad jente!

Ut i fra at jeg er ei jente som ikke liker å sitte stille og som hele tiden søker nye utfordringer, trenger jeg en kar som ønsker å leve sitt liv i noen lunde samme tempo som meg. Dette er til tider forholdsvis høyt… eller når jeg er utladd rimelig lavt!

Jeg ønsker mest av alt å finne en snill og omtenksom mann som er glad i å leve livet, ta en fest og være sosial, samtidig som det er ok å kose sofaen av og til.
En som jeg kan sette meg på flyet sammen med, reise rundt og oppleve verden med. For dette er noe jeg liker!!!
Jeg ser helst at du er en mann som bor i Østre Toten eller nærområdet, og at du har en snill og omgjengelig mor som ikke kakkler borti alt hun ikke har noe med.

Men viktigst av alt – en jeg kan bli glad i og ha det fint sammen med!
Jeg er ikke interessert i å krangle, så er du en hissigpropp - takker jeg nei!

Ellers er dyrene mine noe som opptar meg mye, så det er et absolutt krav at om du ikke liker dyr, må du lære deg å bli glad i di.

Det viktigste er at du er en jeg kan bli glad i, at du har rene hender, ikke lukter vondt og ikke er kresen når det gjelder mat.

Jeg forbeholder meg retten til å slå opp med deg ved eventuelle upopulære utskeielser.

mandag 3. august 2009

Mat...

Jeg er så alt for glad i mat…


Av og til tar jeg meg selv i å være skrekkelig lik bikkja mi, det eneste vi tenker på er mat, mat og atter mat…
Forskjellen er at han går her med nesa til værs og snuser etter mat og andre søtsaker, mens jeg titter innom kjøleskapet, matskuffen og matskapet gjentetta ganger i løpet av kun kort tid!


Mat er stas… å handle den, tilbrede den og selvfølgelig å spise den.
Jeg liker å drive på kjøkkenet og pusle med maten… prøve ut forskjellige oppskrifter, lære av mine feil, og i ny å ne klare å lage noe knakende god mat:)





Ensom kokk!!

Men det jeg HATER, er å spise denne maten alene… fy filler`n så kjedelig!



En stakkarslig ensom asjett....

Etter å ha brukt laaaang tid på å tilbrede god mat, setter jeg meg ensom på en kjøkkenstol med to katter flaksende rundt meg (irriterende nok i seg selv), en hund som sitter med dødyrøyne og håper det skal falle ned noen smuler mens sikla renn (æsj….)



God plass til selskap...


Ja da savner jeg virkelig en menneske-venn og spise denne maten sammen med….
Det ender alltid med at jeg sluker maten, (for det er jo såååå kjedelig og sitte ved dette bordet mutters alene…) og dermed går glipp av hele smaksopplevelsen…

.
Konklusjonen blir da at jeg kunne spart meg for pengene det kostet å kjøpe maten, sparte meg for tida det tar å lage maten…
Og liksågodt kjøpt brun lapskaus på boks!!
Velbekomme…..


Utfordring i bilder.....

Nå angrer jeg nesten på at jeg tittet innom bloggen til Inger-Marit, slik jeg pleier å gjøre. Der var det nemmelig en vandreutfordring, og jeg var en av dem som ble utfordret videre….
Utfordringen er å svare på spørsmål med bilder….wææææ!!!
.
.
Svar på spørsmålene med bilder.
.
Hva er du god til?



Hva er du redd for å miste?



Hvem skulle ha spilt deg i filmen om ditt liv?


Hvilket yrke ønsker du deg?


Hva ville du ha sunget på Idol-audition?




Hva er det beste med hjemmstedet ditt??



Hva drømmer du om:



Din favorittfarge:




Jeg gir utfordringen videre til :