Sterke inntrykk.....

Banda Aceh, byen som vi nå bor i, ble kaldt dødens by etter tsunamien pga at stedet ble så hardt rammet og veldig mange døde.
.
I forkant av denne "tsunamin turen" vi var på så vi en film heri fra da bølga kom.
Det som utløste denne tsunami bølgen var et jordskjelv som målte 9,2 - skjelvet hadde vært så kraftig at folk ikke hadde klart og stå på beina en gang.
I filmen ser vi folk løper for livet mot høyder. Så ser vi bølgen skylle inn...ta med seg hus, biler, mennesker og alt det andre et samfunn består av.
Vi ser likene flyter. En grotesk film, som for meg var veldig, veldig uvirkelig!
.
Meg oppå et skip som fulgte med bølga under tsunamien 26 Desember 2004. Dette skipet er så stort som to fotballbaner og veier 2.600tonn, det fulgte bølga 5km inn i landet.

Skipet var helt enormt stort....Kreftene var så mye mer enn vi kan klare og forestille oss.

Alt ble ødelagt.... likene fløt, og det var ille å se på....

Veldig rart og være så nært noe så fjernt...

Disse folkene har virkelig lidd...

Dette var en massegrav etter tsunamien, her ligger det mange tusen uidentifiserte lik.

Dette var en tøff opplevelse.

 Og være så nært noe som er så fjernt....

På tavlen er det skrevet noe om at vi alle skal dø....

"This fishing boat is located here after being carried by the force of the tsunami 26 Desember 2004.

The boat`s current position is a very real symbol

of the mighty force of the tsunamis wave".

Denne båten hadde fulgt bølgen som en "roller coaster" inntil den landet på dette huset. I båten hadde det vært 59 stk, og alle overlevde, i motsettning til de som bodde her -der 9 av 10 døde.

Disse to karene vi er med har mistet nære og kjære i tsunamien. Og denne turen var tøff, de bar tydelig preg av det.

I huset under båten bor det fortsatt folk.

Til bror min!

Legg merke til noe spesiellt på dette bilde!! Du vil skjønne hvorfor etterhvert!

Tre glass vin og på en snurr

　
Siden vi kom hit har det bitt minimalt med alkohol inntak. Det er for det meste på Sabang vi har hatt gleden av å nyte noen øl.
Men i går fant vi en italiensk restaurant som til vår store forbauselse serverte øl, vin og noen drinker.
Grunnen til at det ikke serveres alkohol her i Aceh er at det er et av verdens strengeste muslimske steder.
Koranen sier at alkohol både representerer noe vondt og noe godt, men at 'det vonde veier tyngre enn det gode. Det gjelder uansett mengden du bruker. Koranen sier også at alkohol er i fra Satan.

For min del klarte jeg jo ikke å motstå fristelsen av et glass vin.
Og et glass ble fort til tre, ja og da hadde jammen Bakken-jinta fått nok.
Fnisete dro vi med taxi hjem til hotellet, uten noen bekymringer for å bli straffet.
Og jammen var det godt med vin!!!

Vi må jo også gå tildekket her... så jeg har måtte invistere i mere klær enn jeg hadde i kofferten min.... Her er et av de "flotte" antrekkene jeg har måtte invistere i....

Disse klærne blir ikke med hjem for å si det sånn!!

Spa & Pedykyr

I dag bestemte jeg meg for å unne meg litt velvære, for slike ting koster nesten ingen ting her. Tross at jeg ikke liker å bli knadd på valgte jeg å dra på spa!!

Dampbad.

Iført kun gjennomsiktig papirtruse og badehette kan jeg vel ikke si jeg følte meg spesielt vel...

Men pedykyren og fotmasasjen syntes jeg var helt knall!!

Struktur og orden!!

Etter å ha tilbrakt en stund i Indonesia, ble jeg ikke forbauset da jeg oppdaget hvordan de lagtet journalene sine.

Får bare håpe de har system i rotet:)

Geniale greier.....

Her leverer jeg bare de møkkete klærne mine i resepsjonen på hotellet,

og vips,

etter noen timer kommer det tilbake rene, velduftende, nystrøkene klær med tellekanter! Fy søren så godt det er altså!!

Nemmen ikke pirkete.....

Jeg skal iallefall IKKE ha det på meg at jeg er pirkete.... Dette er nemmelig doen vi må late vannet i hver dag....

En stådo....

Og dette er der vi tar vann i fra og øser ned i doen... Ja vi vasker også hendene våre der....

Takk øvre hold for at jeg er født og oppvokst i Norge!!!

Happy, Happy :)

Har det så alt for bra....

Uff og uff... Jeg har det så alt for bra her.

Og tida løper så alt for fort. Det er bare litt over en mnd til jeg reiser hjem.

Det har jeg slettes ikke lyst til...

Kunne tengt meg å være her mye, mye, mye lenger.

Gleder meg selvfølgelig til den siste uka når vi skal til Bali da:))

Sabong...2

Fikk tilbud om giftemål på turen, men takket selvfølgelig høffelig nei... Taxi som skulle kjøre oss til båten. Vi var da 13 stk med kofferter... Ikke rart vi måtte ta i bruk taket til koffertene.

Hvis noen noengang skal til Sabong, kan jeg så absolutt anbefale

overnatting hos Freddie. Han er en sør-afrikansk dansende kokk, som alltid har sneipen i munn. Veldig hyggelig og sosial fyr. Dessuten er det litt underholdene og sitte å se på denne mannen når han danser rundt på kjøkkenet med røyken som fast følgesvenn!

Morro å være sååå rik altså... her har jeg vel noen millioner i hånda!!

Jeg ble plutselig veldig populær blandt barna på stranda... så de flokket seg rundt meg. Han var nok den tøffeste av de tøffe. For han utfordret meg på et svart - hvit bilde... hehe

Knusing av kokkosnøtt....

Livets glade dager....

Nok en fantastisk dag.... det er så utrolig fint her og jeg stor koser meg!!

Dagen i dag har gått med til mat, snorkling og sol!

Nå reiser jeg snart inn til sentrum for litt shopping før middagen:))

Dette er virkelig et sted som bør oppleves!

De har øl her, og det er faktisk veldig godt!

Hilsen ei som ikke egentlig liker øl!

Sabong....

Bogor -Banda Aceh

I dag har vi tatt turen fra øya vi har bodd på, Java, til naboøya Sumatra. Denne innenriks flyturen tok nesten tre timer, så det sier litt om hvor stort dette landet er....

På flyet fikk jeg servert is:)) Ble selvfølgelig strålende fornøyd!!

Nå er vi vel fremme i Banda Aceh, og har fått innlosjert på hotell!

I morgen reiser vi til paradisøya Sabang, sammen med de andre nordmennene som er her:) Gleder meg!! Bade, bade!!

Farvel.....

Det var rett og slett skikkelig trist og reise fra disse fantastiske menneskene i dag.... Skjelden har det vært så lett og bli glad i noen....

Sykepleierne avrusning og infeksjonsavdelingen. I bakgrunn er utsyrs skapet....

Komplikasjoner....

Det har blitt en del komplikasjoner på sykehuset vi er på.

Så vi har bestemt oss for å reise.... allerede i mårra!

Da reiser vi til jakarta og skal bo på hotell der ei natt før vi tar flyet til Sumatra og blir med å jobbe på et prosjekt der! Det er tilåmed 7 andre norske folk der, så da er vi ikke alene som hvite lenger:)

.

Syntes selvfølgelig det er veldig trist og reise her i fra, for det er et veldig fint sted, og vi har møtt så utrolig mye hyggelige folk!

Men har troa på at det blir kjempe bra i Banda Ache!

Livet i Bogor

　
Ja, jeg er forundret over hva man faktisk kan vende seg til.
Nå er vi her på den tredje uka, og jeg syntes det er helt ok og sitte på huk og dusje, under ei kran som det kun renner kaldt vann ut av. Noen nye pust øvelser har jeg absolutt lært meg av det kalde vannet.
Jeg klarer å være litt møkkete uten å få panikk… Det er noe jeg definitivt skal legge av meg når jeg kommer hjem!

.
Men, jeg får fortsatt HELT dilla av do systemet nede her… alle som kjenner meg, vet jo at jeg later vannet temmelig hyppig…
Hvis vi fek er på et kjøpesenter her, så er det ikke papir på doene, men en slags slange man kan spyle med. Jeg skjønner ikke helt prinsippet. Bruker man denne spylinga til å spyle doen etter man er ferdig, eller er den faktisk til å spyle seg i rumpa med?
Jeg har ingen anelse, men hver gang jeg kommer inn på do er det spylt vann utover alt, så jeg trenger for det første papir før jeg kan sette meg på doen, og for det andre trenger jeg papir når jeg er ferdig på do….
Og for meg er det så absolutt ikke aktuelt og bruke denne spyle greia.
Det som regel skjer er at jeg klarer og tigge til meg et papir støkke fra en eller anna… men for å slippe å sitte på den dritbløte doen, må man stå (?) og tisse….. Fysj!!
Jeg hater denne muslimske dass kulturen!!!
Til dags dato har jeg aldri holdt meg så mye som nå…. Og skulle jeg på noen av bildene være gul i øynene, ja da er jeg nødig!!!

.
Vi klarer og krysse veien uten og bli meid ned. Sensasjon!! Det var jo virkelig noe som var vanskelig for oss i dette usedvanlige kaotiske trafikk systemet i begynnelsen vi var her.

.
Vi har til dels lært oss buss systemet her. Det vil si at vi klarer helt fint og ta bussen til og fra kjøpesentret uten å rote oss bort. Skal vi ut på en mer komplisert ferd, ja da er vel sjansene store for at vi blir ”lost” igjen…
.

Det er fantastisk god mat her nede… Jeg koser meg skikkelig hver dag. Og jeg er ikke blitt lei ris enda!
Masse hyggelige folk har vi også møtt! Alle kjenner oss jo igjen, for vi er nok de eneste hvite i området… så det kommer stadig vekk kommenterer “i `love you miss” osv…

.
Kroppen min har startet med et nytt fenomen, og det er svime-av fenomenet. Jeg har aldri vært plaget av det før… men nå må jeg sette meg ned rett som det er fordi jeg ser stjerner og verden snurrer fort rundt… Pussig!

.
Alt i alt, - så langt er Indonesia et fantastisk sted og være, selv med høy bakterie flora og muslimske dasser!

Bilde fra en av gatene

Sånne finnes det mange av her... det koster 6,5 kr og bruke disse

fire stk på moped... et helt vanlig syn her

bilde fra gata

Tøffeste karn i nabolaget

Bygnings arbeidere som plystrer på oss hver morgen!

Øl opptrekkere

Botanikk

Dama med den sjette sans!!!

I dag møtte jeg ei kvinne som var veldig blid og utadvent. Hun presenterte seg, men jeg husker selvfølgelig ikke hva hun het. Hun spurte hva vi gjorde i Bogor og hvor lenge vi skulle være her. Vi svarte, og hun var like blid.

.
Så forteller hun at hun har seks sanser og kunne tolke auraen til folk.… jeg følte med en gang litt ubehag!
Jeg spør henne om hun kan se fremtiden min. Da svarer hun “ you are always enjoying!” også sa hun at jeg hele tiden trengte noen å dele følelsene mine med, fordi jeg ikke var en person som var sterk.
.
Hun spør deretter om hun kan legge meg til som venn på facebook?!?
Jaja jeg syntes jo det var litt spesielt, men hun fikk da navnet mitt så hun la meg til.
.
Så forteller hun at jeg når som hels vil møte drømme mannen og at denne mannen ville være veldig snill, men problemet var at han hadde et alt for avslappet forhold til penger og jobb… Uff å Uff!!
.
Men at fremtiden min var god:))
.
Så spurte hun om hun ikke kunne få ta en bilde sammen med oss….. Jaja.. også var det hade bra!

.
Definisjon : denne kjærringa var skvæl-gæærn og skikkelig creepy!!

Indonesisk bryllup..….

Det utrolig hvor mye rart man kommer ut for når man er på tur… i dag ble vi av alle ting invitert i bryllup til ei som jobber på avdelingen der vi er.
Jaja, det var jo hyggelig og bli bedt, så vi bestemte oss for å dra.
.
Vi dro i bryllup i de klærne vi stod og gikk i… med andre ord - temmelig hverdagslige klær.
Vi hadde heller ingen gave, menmen…vi kunne skylde på kort varsel!
Vi ante jo ikke hva som ventet oss, ingen av oss hadde noen gang vært i et muslimsk bryllup?? Hehe
.
Det var helt uutholdelig varmt da vi gikk til bryllupet, som ble holdt i noe vi tror var et lite “grendehus“, svetten rant så vi følte oss ikke veldig delikate.
Da vi ankom folke mengden møtte vi mange “kjentfolk” fra sykehuset.
Det var veldig hyggelig, for alle er så blide og snille med oss!
Vi hilste på to jenter som tok oss i mot, der måtte vi skrive navnet og adressen vår.
-Lene fra Norway!
Så fikk VI en gave ?? Jeg stod der med gaven i hånda og skjønte ingen ting. Hva skal jeg med denne, er det noe jeg skal gi til brudeparet?
Men vi ble forklart at dette var en gave til oss.
Jaja, litt forskjellig fra hva vi er vant til, men hyggelig!! Takk takk.
Det virket heller ikke som om det var vanlig at det ble gitt noe gave til brudeparet. Men mulig de fikk penger?
Videre gikk vi inn og håndhilste på brudeparet og foreldrene deres.
Det var nok stas med hvite folk.

Vi gikk så videre inn i lokalet, der var det et stort matbord som vi forsynte oss av.
Vi satte oss på stoler som stod tilfeldig utover (uten bord) og spiste denne nydelige maten med beina våre som bord.

Med en gang vi hadde spist maten, ja da var bryllupet over for vår det… hehe Folk kom og gikk hele tiden, så jeg tror vi var der ca 15 minutter.
Takk for oss!

Fytti rakker`n!!!

Eli og jeg sitter fredfult på en restaurant i 5 egt på et kjøpesenter og trykker på dataene våre.

Da begynner bygningen plutselig å gynge og svaie... ai ai...

To nordmenn som knapt har opplevd jordskjelv før... Hva gjør vi???

.

Vi ser på hverandre, før jeg gisper tur meg...JORDSKJELV!

Alle andre løper mot rulletrappa og andre nødutganger. Eli og jeg sitter her temmelig forvirret før vi finner ut at vi skal løpe... hehe, men vi fattet vel kanskje ikke alvoret med en gang,fordi vi tok oss nemmelig tid til å pakke ned dataen osv... hehe , før jeg utbryter... "Eli, alle løper...." Ja, da får vi virkelig ræva i gir også.....

.

Det var en skikkelig ekkel opplevelse... og i skrivende stund, er fingrene mine temmelig skjelvene!!

Trafikk kaos…

Trafikken i Bogor et evinnelig kaos. Det er alt,alt for mange biler og mopeder i forhold til plassen. Dette er noe de ikke enser selv, for her er det bokstavelig talt tut og kjør!

.
Det finnes ingen lyskryss eller rundkjøringer, det virker som om det er første mann ti mølla som får kjøre først, eller frekkest - først. De sprenger seg frem, og får sprengt bilene sine gjennom de utroligste små smutthullene.

.
Når man er ute langs med veien kan det være vanskelig å høre hverandre, dette på grunn av all tutingen. Jeg tror kriteriene for om en bil er i stykker eller ikke, er om tuta virker! Tuta er definitivt det viktigste redskapet her!! Tut, tut!!

.
Veiene er kanskje litt bredere enn de vi har hjemme, men her brukes de som 4 (eller mer) felts vei. Det er sykt mange biler, og enda flere mopeder.
Det å krysse gata her er livs farlig, for bilene og mopedene kommer i en enorm fart, også er det så mange av de at det tar ingen ende. Her finnes det selvfølgelig ikke fotgjenger overganger. De har et slags system med at fotgjengerne rekker ut hånda, så kanskje bilen som kommer stopper. Eli og jeg har prøvd dette flere ganger, men ingen har visst vikeplikt for hvitinger!!

.
Hvis man hopper på en av de offentlige transportene (som finnes i tusentall) på en av endestasjonene kjører de ikke før bilene er fylt opp, det vil da si 13 stk..? Det er sånn ca 6 for mange slik jeg ser det. Man sitter virkelig som sild i tønne inni disse bilene da, og det blir temmelig hot!!

.
Sjåførene på disse offentlige transportene er også litt så som så. Jeg er temmelig sikker på at ikke alle sjåførene har fått hår på tissen engang (!?!) det er bare små guttene.

.
Aldri før har jeg heller regnet moped som et familie fremkomstmiddel, men nå har jeg endret mening.
For her skysser de faktisk hele familien rundt på en vanlig moped… Det sitter et barn fremst på mopeden også er det jo selvfølgelig far som kjører, så sitter det et barn mens mor sitter bakerst. Ja ratt så er det med et spedbarn også! Ikke verst!!
Skjønner jo at det økonomisk sett lønner seg med en moped fremfor en stasjonsvogn….
Og i de fleste tilfeller, hvis det i det hele tatt er noen som bruker hjem, så er det far og kanskje mor….

I dag er vi tilbake på sykehuset, denne gangen på avrusning og infeksjons avdelingen.

Her røyker de inne…(personalet også )og kattene går ut og inn uten at noen bryr seg…

Det er fire pasienter på hver avdeling.
Det var uutholdelig varmt inne på avdelingene, da de ikke hadde aircondition.
På infeksjons avdelingen var de så utrolig syke og svake. Den ene hadde aids, tuberkulose og hepatitt c, og var så tynn som du ikke kan tenke deg.
.
Sykepleierne har hver tredje måned gjennomgang på å sette intravenøst, dette var det dagen for i dag. Den mannlige sykepleieren skulle sette intravenøst på den magre pasienten, armene var bare skinn og bein. Det var derfor ikke lett for sykepleieren og sette noe i disse tynne armene, han måtte stikke flere ganger og til slutt bare gi seg.

.
Da gikk han videre til neste pasient som ikke var riktig så mager, men absolutt dårlig. Han hadde hepatitt C, hadde sløret syn på det ene øyet (som ville medføre at han senere ble blind) og det andre øyet hadde han mistet i en ulykke, han hadde også lammelser på den ene siden.
Tross så svak han var gjorde han den motstanden han kunne for å slippe denne stikkingen. Det stod 7 sykepleiere rundt, inkludert Eli og meg, så han ble holdt av noen av disse. Det var selvfølgelig ikke store motstanden han klarte og gjøre. Sykepleieren klarte greit å finne en blodåre denne gangen.

.
Men jeg trodde jeg skulle gå i bakken… Det var nok litt kombinasjonen kjempe sulten i tillegg til varmen, samtidig som vi ser så syke pasienter som brukes som “prøvekaniner” for at sykepleierne skulle testes. I tillegg bruker vi frakker, munn binn og hansker, så det ble litt ekstra hot!1
Jeg måtte bare sette meg ned på en krakk. He he
.
Da sykepleieren var ferdig, bandt han fast armene til pasienten i senga, slik at han ikke skulle få dratt ut nåla.
Ja, ganske groteske greier i forhold til i Norge dette ja….

Fra shopping og glam til ..…

Etter å ha bodd i luksus, og vandret på fantastiske shopping senter, er vi nå tilbake på sykehuset klare for en ny uke!

.
Shoppingsentrene i Jakarta er av de største jeg har vært på.
Selv om Eli og jeg trasket i timevis - tre dager til ende på kun to shopping sentere, kom vi ikke rundt og fikk sett alle butikkene. Vi gikk oss også vill gjentatte ganger….. Bønder i byn vettu!

.
Men handle fikk vi gjort! Jeg fikk kjøpt meg nye sko og en skikkelig glam topp.
Eli var litt mer fornuftig og handlet klær hun trengte her i tillegg til noen pynteting.

.
Det sies at Jakarta er Asias svar på New York, og det tror jeg så gjerne på!! Det var 8 fils veier og skyskrapere på alle kanter.

.
Så fort vi ankom Bogor igjen, kom vond lukta med det samme…. Det er så høy luftfuktighet her at vi svetter som noen griser, og blir illeluktende på en, to, tre....

Da Følte vi oss litt snytt, vi som var så rene og pene.....:)

Body lotion

Å kjøpe bodylotion i Indonesia var jammen ikke bare, bare. Det er ikke mangel på bodylotion her, for all del, det er flust av det!
Som den naive Totningen jeg er sprader jeg inn i butikken med kun en tanke i hodet - å kjøpe body lotion!!

.
Og det var jo selvfølgelig den enkleste ting i verden, hente en vaseline intensive care og rusle til kassa. Når jeg kommer til kassa oppdager jeg heldigvis at det står whitening lotion på denne flaska. Gulingene ønsker nemmelig å bli hvite, men det gjør ikke jeg!! Skulle den kefir-blå huden min bli hvitere ville det vært katastrofalt.

.
Jeg durer tilbake til krem hyllene for å finne en ny krem… men der var jo alle kremene beregnet på “bleiking”….

.
Ble så opptatt av denne whitening greia at jeg måtte ta et bilde av en kremflaske… ja da kommer det jo selvfølgelig en vakt å lurte på hva i huleste jeg drev med… haha, kanskje ikke så rart?

.
Jeg hadde jo på forhånd tenkt at “jeg kjenner jo ingen her, så det gjør da vel ingen ting om jeg gjør litt rare ting!!”

.
Enden på visa var at jeg lykkelig fikk kjøpt meg en bodylotion uten bleiking!